Avløpsutvalget består av Steinar Gundersen, Bernt Nakken og Knut Sannem. |
|
1. mars 2016: vedtaket fra april 2013 lagt inn |
Kommunestyrets vedtak i avløps saken fra april 2013 kan du laste ned
her
|
Kart over områder som nummerert i vedtaket kan du laste ned
her
. Et greit oversiktskart over Sangefjell. |
Hyttene i området er på tur med å få nytt lokalt rensanlegg for gråvann eller de har allerede fått det. Ål kommune har sammen med resten av kommunene i Buskerud og Buskerud fylkeskommune, slått fast at tette septiktanker er det som sikrer best mot forurensing. Derfor beholdes de tette septiktankene eller oppgraderes til en større størrelse i tråd med bestemmelser fra kommunen.
|
13. september 2011: 'Tilbud' fra Ål kommune |
Ål kommune har sendt et 'tilbud' til alle hytteeiere på Sangefjell I, Sangefjell
II og Sangefjell III om tilkobling til kommunal kloakk for NOK 27 725 eller NOK
33 425 avhengig om hytta er bygget før eller etter 2000. Forutsetning for
tilbudet er at hytteeierne bygger og betaler mesteparten av kloakkanlegget selv
for så kostnadsfritt overføre det til kommunen. Kostnaden for dette 'tillegget'
har kommunen sagt vil være fra NOK 120 000 til NOK 160 000 pr hytte. Ål kommune
henviser til kart og beregninger utarbeidet av Asplan Viak. Beregningene fra
Asplan Viak viser ikke hvor det kommunale ledningsnettet som hytteierne skal
bygge selv og gi gratis til kommunene går hen. Ål kommune dokumenterer heller
ikke hva hver hytteeier må betale for å legge ledning fra det kommunen kaller
stikkledninger inn til egen hytte. Beregningene og kartene fra Asplan Viak
bruker ikke begrepet stikkledninger. Tallene som er brukt er ikke dokumentert
hverken med målinger i felt, grunnundersøkelser eller noe annet. Hvis det
private ledningsnettet er like langt som det kommunen kaller stikkledninger, vil
hver hytte få en kostnad på mellom NOK 240 000 og NOK 320 000. I tillegg kommer
høye årlige kostnader for å vedlikeholde ledningsnettet, pumpestasjoner, nye
veganlegg for drift av ledningene osv.
Velforeningene Sangefjell I og Sangefjell III vil anbefale alle hytteeiere å se
bort fra dette 'tilbudet'. Føler dere at dere må sende inn svarbrev til
kommunen, så bare skriv nei takk og ikke fyll inn skjemaet som Ål kommune har
sendt dere. Skjemaet er i beste fall et forsøk på å lure hytteeierne til å godta
/ erkjenne noe som ikke behøves.
|
|
26. mars 2011: Kommunen fatter vedtak om utbygging av ny kloakk i Sangefjell |
Følgende dokument er sendt fra Ål kommune til velforeningene på Sangefjell:
Kart
område plan over Sangefjell
Vedtaket i Ål kommunestyre
Brev
fra kommunen til velforeningene
Vedtaket fra 2003 som Ål kommune henviser til
Vi sakser fra vedtaket: 'Helse- /og miljøkonsekvensar: Det er bra for miljøet om
dette området kjem under kontroll. Truleg er det ein del avgifter å hente også.'
Det planlegges møte om saken langfredag i påsken. Vi vil komme tilbake til
saken.
|
28. januar 2011: Velforeningene i møte med 'Sektorutval for teknisk, næring og
ressurs', Ål kommune. |
Her er kopi av presentasjonene gjort på møtet den 28. januar.
Sangefjell II og III, oversikt
Sangefjell I
Turrhaug Nystølen
Naturbaserte renseanlegg, slides
Forslag til renseanlegg på tippen
Ål kommune sin web side om kloakk på Sangefjell
|
16. desember 2010: et viktig vedtak i Ål kommunestyre!
|
Ål kommunestyre har i dag klokken 17:00 (ca) vedtatt med stort flertall at saken
om avløpsrør på Sangefjell skal utsettes til mars 2011. Etter at ordfører hadde
innledet om saken og redegjort for at formannskapet hadde med et lite flertall
vedtatt å gå for alternativ 2: lokalt renseanlegg på Sangefjell tippen (massene
fra tunelllen til kraftverket som ligger godt synlig høyt i dalsiden), tok
lederen i KrF, B Jorde, ordet på vegne av KrF, Høyre og SP.
Han redegjorde for utbyggingen av Sangefjell på 1970 tallet og frem til idag og
fremholdt det gode samarbeidet som eksisterer mellom grunneiere og hyttefolk på
Sangefjell, sikring av arbeidsplasser på Ål hyttebygg og andre lokale
entreprenører og hvor viktig dette har vært for bygda. (som hyttefolk kan vi
bifalle dette på det sterkeste.) Hyttefolket har i denne saken følt seg
overkjørt.
Kommunestyret ber om at rådmannen inviterer til møte med hyttefolket og kommer
til en god løsning for alle parter.
K Haug fra Høyre støttet innlegget fra Jorde og fortalte om en rekke tilsvarende
saker tidligere hvor kommunen hadde lagt kommunal kloakk og tilbudt hotell og
fritidsboliger tilknytning til kommunal kloakk til en fast pris. Han støttet
utsettelses forslaget.
Ordfører Dalseide hadde et innlegg hvor han ønsket en utsettelse av saken med
føringer hvor man skulle jobbe for et stor renseanlegg på tippen og ikke tette
tanker.
Jorde repliserte at man skulle nå arbeide med frie hender og komme frem til en
god løsning og at både hyttefolk og kommune hadde et godt utgangspunkt for å
komme til en god løsning i fellesskap som ikke bygget på føringer.
Ordfører Dalseide bestemte seg for ikke å stille sitt eget utsettelsesforslag.
Massetaket på tippen er det springende punkt. Det kom frem at administrasjonen i
kommunen i 2008 hadde bedt hytteierne om å finne en annen løsning for
gråvannsrensing da tippen skulle brukes til andre formål. Det viste seg på møtet
i dag at kommunestyret ikke behandlet bruk av tippen til andre formål før i
2009. Politikere ville derfor vite hvorfor Reidun Aaker i teknisk etat hadde
sendt brev til brukerne av renseanlegget før politikerne i kommunestyret hadde
bestemt dette. Reidun Aakers habilitet i saken ble diskutert og rådmannen
redegjorde for at Fylkesmannen i Buskerud mente at hun ikke var inhabil.
Forurensing:
Det ble en diskusjon om forurensing i Sangefjell. Slik ordfører Dalseide uttalte
seg, kunne man få inntrykk at hele hytte området var sterkt forurenset av kloakk
og gråvann. Jorde satte dette på plass og sa at det var kun gråvannsledningen
som var lekk og den skulle vært reparert hvis ikke kommunen hadde stoppet
arbeidet.
(For hyttefolket på Sangefjell er det ukjent at forurensing er noe problem. All
kloakk er i tette tanker og tømmes en gang i året. Gråvannet lekker på et par
steder rett over tippen. Dette er ikke noe stort problem siden hele lia nedenfor
blir brukt som 'rensing'. Penger til reparasjon av anlegget var satt av og
arbeidet på begynt da kommunen stoppet arbeidet.) |
|
4. desember 2010: Velforeningene sender brev til kommunen.
|
Velforeningene på Sangefjell har sendt brev til Ål kommune med kopi direkte til politikere i
formannskap og kommunestyre. Les brevet her
Administrasjonen i Ål kommune ønsker at alle hytte eiere på Sangefjell skal tilknytte seg kommunens felles rense
anlegg. Det innebærer en omfattende utbygging av avløpsrør på Sangefjell. Alle
hytter på Sangefjell må få innlagt nytt avløpsrør for svart og gråvann. Eksisterende tette tanker som ofte bare
er noen få år gamle må graves opp og fjernes.
Alle kostnader pålegges hytte eierne. Hovedledningen fra dalen og opp på fjellet er
beregnet å koste 250 000 NOK pr hytte. I tillegg må det legges inn flere pumpestasjoner og rør inn
til hver enkelt hytte. Erfaringsmessig vil det koste ca 150 000 NOK pr hytte i tillegg til hovedledningen.
Eksisterende vannledninger og eletriske kabler i bakken må sikres og kanskje legges om. Det vil øke kostnadene.
Effekt på naturen:
Hele hytteområdet på Sangefjell må graves opp for hoveledning og ledning til hver hytte.
Sangefjell vil bli en eneste stor byggeplass. På høyder rundt 900 moh til 1000 moh,
vil det ta 15-20 år før utgravingen gror til igjen.
Forurensing fra tette tanker...
Ål kommune begrunner sitt forslag med forurensing fare fra tette tanker på hyttene. På informasjons
møte i kommunen fortalte kommunens tekniske etat at det var vanlig å stikke hull på septiktanken for
å slippe å tømme den. Hytteeierne reagerte med vantro på en slik påstand mot hytte eierne. Alle
betaler for fast tømming hvert år, alle har nye moderne tanker og det er ingen av
hytte eierne som ønsker at kloakken skal renne fritt ut i grunnen under hytta. De som står for tømming av
septik på Sangefjell kan fortelle at det aldri har vært et eneste problem med lekkasje fra tanker. Alle
tanker sjekkes for skader ved tømming.
Forurensing fra avløpsrør...
Eksperter forteller er at det er normalt med 10% lekkasje fra avløpsrør i motsetning til tette
tanker som er, ja tette.
Det er ikke lenge siden Ål kommune hadde store lekkasjer fra eget anlegg, mens det aldri har vært
lekkasjer fra de tette hytte tankene på Sangefjell.
Hvorfor er Ål kommune ivrige på å koble hytte eierne til felles anlegg?
Med flere tusen hytter i kommunen, vil kommunen kunne kreve inn store beløp hvert år i mange år
til dekning av kommunens renseanlegg. Det nye anlegget til 60 millioner skal betales og helst med penger fra
utenbygdsboende. Kravene til tilkobling til felles anlegget gjelder ikke for kommunens innbyggere
hvis det blir for dyrt for den enkelte. Det er kun hytte eiere som ikke får noe valg.
Flere av de ansatte i kommuneadministrasjonen som krever at hytte eierne kobler seg
til fellesanlegget har selv septiktanker til egen bolig uten tilknytning felles kloakk.
Alternativet:
Hytte eierne på Sangefjell har foreslått et alternativt lokalt renseanlegg på Sangefjell som kan ta all kloakk fra nye
hytter som er planlagt og etter hvert kloakken fra de hyttene som etter hvert måtte ønske å skifte ut tett tank om
noen år. Slike anlegg er vist annet sted på denne web plassen.
Forsvarets Bygningstjeneste benytter i stor grad lokale anlegg og flere kommuner lik Ål benytter lokale anlegg for å redusere
forurensing og kostnader for fastboende og hyttegrender. De er rimelige, skånsomme mot naturen og svært
effektive. Blant annet begrunnes lokale anlegg med redusert forurensing.
Sommeren 2010 holdt administrasjonen i Ål kommune et seminar om alternativ kloakk utbygging på kommunehuset i Ål. Da ble
alternative anlegg presentert. Administrasjonen valgte å presentere de alternative løsningene den dagen da
de fleste kommunepolitikerne var invitert på et annet seminar i en annen kommune. Administrasjonen ønsker ikke
å informere om at det finnes alternativer til investeringen de allerede har gjort...
Venstre og miljøvern:
Mange forundrer seg over at miljøpartiet Venstre fronter denne saken. Hvorfor tenker ikke miljøpartiet
alternativt til store sentrale anlegg slik man gjør i andre hytte kommuner. Kloakkrøret fra Sangefjell vil være tomt 10-11
måneder i året. Det er kun i jula, påsken og litt om sommeren at hyttefolket er der i stor grad. Røret vil da tørke ut og gro igjen.
Etter en stund vil røret være grodd helt igjen og kloakken strømme ut steder man ikke ønsker. Det har skjedd før i Hallingdal og
bygdefolk og byfolk har tatt på seg slagstøvler for å komme frem mens avløpsfolkene har spylt rent ledningen. I følge administrasjonen i Ål
vil dette ikke skje, men de som har spylt avløpsrør og ryddet opp i kloakk kan fortelle realitetene.
Venstre har skiftet argumentasjon etter hvert som de har blitt konfrontert med sannheten. Først hevdet de at fylket krevde
at man fjernet tette septiktanker fordi de forurenset. Vi tok en telefon til fylkesmannen som kunne fortelle at tette tanker
var det mest miljøvennlige alternativet. Da brukte Venstre i Ål ikke dette argumentet lenger.
Alle hytte eierne fikk tilsendt et spørreskjema om hvor fornøyde de var med kommunen. I skjemaet var et lite spørsmål om
hytte eierne kunne tenke seg å koble seg til felles kloakk anlegg hvis kommunen la opp et nytt opplegg. Mange syntes dette var en
god ide og svarte ja. Kommunen gjorde ikke oppmerksom på at hytteeierne samtidig ville få en regning på over 400 000 NOK.
Kommunens ledelse bruker undersøkelsen til feilaktig til å informere politikere i kommunen om at hytte eierne er positive til kommunens
forslag. Hytte eierne som svarte på skjemaet føler seg lurt og misbrukt.
|
4. desember 2010: Avløps saken skal opp i formannskapet i Ål kommune 6 desember.
|
Les innstillingen fra administrasjonen til forslag for avløps løsning for Sangefjell
her. |
9. september 2010. Forslag fra velforeningene på Sangefjell til nytt avløp. |
Sommeren 2010 undersøkte velforeningene bruken av 'Tippen' på Sangefjell som videre
resipient for svartvann og gråvann fra hyttene på Sangefjell. Tiliatech, et konsulent
selskap med solid erfaring på dette området fra statlige og kommunale kunder, sto for
undersøkelsen. På bakgrunn av undersøkelsen laget velforeningene et forslag til Ål
kommune om reparasjon av eksisterende avløps rør og istandsetting av anlegget velforeningene
har på tippen i dag. Les forslaget til kommunen her. |
15.januar 2010: Tore Østerås fra Forsvarsbygg orienterer om naturbaserte
renseanlegg for svart- og gråvann. |
Lillesalen i Ål kulturhus var nesten fullsatt da konsulent Tore Østerås fra
Forsvarsbygg orienterte om naturbaserte renseanlegg for svart- og gråvann.
Østerås presenterte en lysbildeserie fra renseanlegg i drift i hytteanlegg andre
steder i landet. Østerås har tidligere arbeidet i Ål, blant annet ved
planlegging av renseanlegget på tippen. Ansatte og politikere i kommunen sammen
med konsulenter, hytteieiere og representanter for velforeninger fikk svært
nyttig og interressant kunnskap presentert av en som åpenbart har svært god
kompetanse.
Her er kort noen notater som ble gjort under presentasjonen. Se
lysbildepresentasjonen her:
Naturbasert rensing
Rena sentrum har et naturbasert anlegg for 7000 mennesker. Det er et større
basseng med filtrering som her 99% uten utslipp.
Åmot kommune vil kutte alle tradisjonelle anlegg og gå over til naturbaserte
anlegg.
Andre kommuner som Rendalen, Tolga, Folldal og Lesja går samme vei:
tradisjonelle anlegg erstattes med naturbaserte anlegg.
Hvorfor: Naturbaserte anlegg har lave anleggskostnader, er rimelige i drift og
har omtrent 100% renseeffekt.
De største kostnadene ved slike renseanlegg er ledningsnett og pumpekummer.r />
FoForutsetning for naturbaserte anlegg: det er krav til gode grunnforhold, men
kravene er små.
Rensing: En viktig bestandsdel er filterlag med olivin for rensing. Det tar både
fosfor og tungmetaller. Andre filterlag er mulig, men olivin er best. Etter noen
år (20-50) må olivinen skiftes ut. Den kan behandles som vanlig avfall og ikke
spesialavfall. Norge har nok olivin til renseanlegg for ca 1 million år. Selv om
vi øker bruken, skulle vi ha nok i vår levetid.
Lukt: naturbaserte renseanlegg gir ingen lukt. Det kan komme noe lukt fra
komposteringsanlegg, men det er begrenset.
Som vist på bildene i lysbildepresentasjonen består rensingen av 2-3 steg:
1: Skille slam fra vann: alt gråvann og svartvann kjøres først gjennom
slamavskiller prosess. Normalt er dette en duk med børster som varer lenge eller
en organisk 'engangsduk' som behandles likt med slammet etterpå (se bilder).
Slammet kjøres gjennom en skruepresse for å fjerne vannet. Det reduserer volumet
på slammet med 80%.
2: Vannrensing: vannet blir ført i rør til spredegrøfter eller i tanker. Det er
2 typer rør i spredegrøftene/tankene: drypprør eller dyser. Begge rørtypene
sprer vannet jevnt ut over filtreringsmassene. Gjennom olivinen blir fosfor og
tungmetaller skilt ut. Gjennom masser i grunnen blir vannet filtrert og renset.
3: Kompostering: fastmassene blir tilsatt bakterier som spiser opp 80% av
massene og produserer en ny ren masse som kan brukes til gjødsel.
I områder med sårbart grunnvann, dvs mulige drikkevannsbrønner, må vannet
hygieniseres. Det gjøres ved å kjøre vannet gjennom en beholder med UV lys.
UV-lyset tar knekken på bakterier og virus.
Ved hygienisering av vannet kan man ikke bruke vanlige grøfter med infiltrasjon
i grunnen, men filtrere i tanker og ta tak i vannet som kommer ut av tanken.
ØsØsterås viste en rekke anlegg fra enkelthytter opp til store fellesanlegg for
flere hundre eller flere tusen mennesker. Et enkelt hytte anlegg kan koste alt
fra 30 000 NOK.
Fastmassene fra et renseanlegg må håndteres som slam og kjøres til renseanlegg
eller komposteres på stedet. Vannet blir renset med olivin i spredegrøfter /
tanker. Spredegrøftene kan ha forskjellig utforming fra dammer dekket med løs
leca til grøfter som dekkes med 'kassetter'. Prinsippet for vannrensing er at
vannet spres ut over størst mulig flate og filtreres naturlig gjennom fine
masser langsomt men sikkert. Grøftene og dammene må dimensjoneres store nok til
å håndtere toppene. På Sangefjell betyr det i jule, vinter og påskeferieukene.
|
Hva vil skje på Sangefjell?
Det er Sangefjell II og Sangefjell III som blir berørt. Sangefjell I og områdene
videre mot Rødungen har ikke noe krav om tilknytning til kloakk anlegg. Der er
det godkjent bruk av lokale renseanlegg. I henhold til god saksbehandling bør
Sangefjell II og Sangefjell III kunne forvente å få godkjent tilsvarende lokale
anlegg.
Reidun Aaker orienterte om at kommunen ser på 3 alternativ: tilknytning til
kommunens ledning, etablering av lokale anlegg for Sangefjell II og Sangefjell
III eller bruk av biodo. I følge Østerås er biodoer en gammel løsning som lett
gir forurensing og som man går bort fra. Reidun vil invitere til møte med
velforeningene i februar.
Velforeningene, dvs pumpeformenn som var med på møtet, diskuterte alternativene
etter fellesmøtet. Vi kom til at en lokal løsning med bruk av tippen som
resipient og renseanlegg eller flere nye lokale renseanlegg i området peker seg
ut som mest fordelaktig for hytteeierne. Vi ba på møtet om at kommunen gir oss
sommeren 2010 for å vurdere grunnforhold for lokale renseanlegg eller videre
bruk av tippen som resipient. Det var tilstedeværende representanter fra
kommunen positive til.
Kommunen fikk applaus etter møtet for et godt initiativ med å invitere konsulent
Østerås fra Forsvarsbygg for å se på nye måter å jobbe på. Aldri før har det
vært så positivt å prate skit i 4 timer! |
|
23. august 2009: referat møte med kommunen 14. august 2009 |
|
Øverst, 1 og 2: Salen ble smekkfull og enkelte måtte stå langs veggene.
Nederst: Harald Varlid, leiar teknisk etat; Torleif T. Dalseide, ordfører; Reidun Aaker,
avdelingsleiar Utviklingsavdelinga.
Reidun Aaker ledet møtet på en god måte og beholdt sitt gode humør til tross for
en del tøffe tilbakemeldinger.
|
Referat fra Ål kommune: |
"Her kjem referat
frå informasjonsmøtet den 15. august og svarskjema som dei hytteeigarane som
ikkje allereie har svart, kan sende inn helst før 1. september. Flott om NilsErik
kan vera snill og legge ut desse dokumenta på
www.sangefjell.no. Eg kjem attende med
innkalling til arbeidsmøte med representantane frå velforeningane i løpet av
månadsskiftet sep-oktober for å drøfte kva alternativ me bør utgreie nærmare.
Med venleg helsing
Utviklingsavdelinga i Ål kommune, Reidun Aaker
e-post: reidun.aaker @ aal.kommune.no
telefon: 32 08 50 81/ 99 28 78 54
telefaks: 32 08 50 99
|
Referat fra Ål kommune
, Reidun Aaker.
Skjema for registrering utslipp.
Kommunen ber om at alle med hytte på Sangefjell sender inn dette skjemaet til kommunen. Nå
ønsker kommunen full oversikt. Høyre klikk på lenken og velg lagre på egen
maskin. Etter at dokumentet er lagret på maskinen, kan du fylle det ut og sende
inn. |
Referat og brev fra hytteieer siden: |
Referat fra møtet
, fra en av deltakerne. Referatet er ikke lest og godkjent av andre og
inneholder sikkert noen feil og mangler.
Svarbrev fra hytteeier til kommunen
. Dette brevet til kommunen oppsummerer svært godt det som ble sagt på møtet.
Hytteeieren er biolog og har selv arbeidet som saksbehandler. Vi syntes dette
brevet var så godt at vi ville ha det her.
Innlegg i Hallingdølen
Jarl Veggan har skrevet dette innlegget fra møtet.
|
2. april 2009, Oppsummering og diskusjonsgrunnlag for påsken 2009 |
Dette brevet fra Ål kommune har vel fått mange til å bli bekymret:
Brev
fra Ål kommune mars 2009
|
Hytteeiere på Sangefjell:
Vennligst kikk gjennom dokumentene som er lagt inn her og spesielt under
kapittel 2. april 2009.
Kort oppsummert er situasjonen slik:
Gråvannsledningen som ble lagt da hyttene ble satt opp sent 70-80 tallet var
dårlig og har begynt å lekke.
Ål hyttebygg som hadde ansvaret. overlot hele saken til hytteeierne for noen år
siden.
Kommunen har bedt hytteeierne å reparere ledningen for å unngå forurensing.
Samtidig har kommunen bedt oss legge kloakken i samme ledning og føre den helt
ned i dalen til renseanlegget.
Alle hyttene har i dag lukkete kloakk-kummer som er godkjent av kommunen.
Behovet for kloakkledning er ikke dokumentert i noe kommunestyre vedtak.
Et nytt hytteområde rett ved det gamle krever kloakkrør lagt ned til dalen for å
bli godkjent.
Det skal kobles på vårt avløpsrør og evt nye kloakkrør.
Reparasjon av avløpsrør ville koste hver hytte eier ca 40 000 NOK
Med kloakk, pumpestasjoner og rør helt ned i dalbunnen, vil kostnadene være ca
160 000 pr hytte.
|
Kloakk i tette kummer og rensing av gråvann er godkjent de fleste steder.
Vi må diskutere hvilke løsninger som kan være aktuelle for oss også.
Bruk møtet i påsken til å komme med konstruktive forslag til løsnginger.
Spesielt gjelder det advokater og ingeniører og andre med fagkunnskap på
området.
Pumpehusansvarlig vil gi informasjonen videre til Velformann og styret i
Avløpsutvalget.
|
Jordforsk har lagt ut denne beskrivelsen på nett:
Jordforsk
. Den beskriver en løsning som brukes mange steder.
|
Dette er
Oversiktsplan i A1 pr 22.01.09
|
Dette er
Oversiktsplan i A3 pr 22.01.09
|
Dette er en
kostnadsvurdering for anlegget
|
Dette
referatet fra møte 13 mars i Ål kommune
tar for seg fremdriftsplan |
Dette
møtereferatet fra 21 nov 2008
angir kostnadene |
Dette
Brevet fra
Ål kommune i 2006
startet det hele offisielt. |
|
28 august 2008
:
Planene om renovering av avløpsanlegget for Sangefjell 2 og 3 |
Som kjent har kommunen skriftlig pålagt Sangefjell 2 og 3 å renovere vårt felles avløpsanlegg for gråvann fra bommen opp til Sangefjell 2 og ned til nåværende mottak på Steintippen.
Som styrene tidligere har informert om, har denne saken tatt en ny vending etter at vi rett før påske kunne lese i Hallingdølen at en lokal interessent hadde søkt Ål kommune om å ta ut masser fra Steintippen i kommersielt øyemed.
Naturligvis en nyhet med store konsekvenser for oss hytteeiere.
Om kommunen gir tillatelse til dette, vil det har i det minste disse følger:
- betydelig behov for oppgradering av Sangefjellvegen
- behov for nytt resipientområde for vår kloakkering
- tidvis store støyproblemer fra knuseverk og gravemaskiner på tippen
- slutt på lett tilgjengelig masse ved flomødeleggelser av veien
Grunneierlaget har protestert overfor kommunen og truet med å sperre veien fra svingen i Sangefjellvegen og opp til tippen. E-CO (tidl. Oslo Lysverker) har også signalisert motstand.
Velstyrene har også protestert og forlangt en konsekvensutredning før et så omfattende prosjekt vedtas av kommunen. Vi fikk til svar at vi ville bli en høringsinstans. Dette godtok vi ikke og fikk den 8.8. et møte med ordføreren.
I møtet fremholder ordføreren at saken er helt i startfasen og at det er grunnen til at vi hytteeiere ikke er offisielt informert ennå. Ordføreren innrømmer at konsekvensutredning kan bli aktuelt.
Vi bedømmer planene om dette masseuttaket som direkte uønsket uansett.
Viktige forhold er de trafikale og støymessige, men naturligvis også at vi har et renseanlegg der, som riktignok ikke holder den standard som er nødvendig for et anlegg som også skal ta svartvann (toaletter), men tross alt har tippen en beskaffenhet som ikke ellers fins i nærområdet for et såvidt stort mottak med det arealkrav som stilles.
Vi er også kjent med at E-CO betinger seg en tredel av tippen i vestre del for evt. brakk-riggområde ved behov i forbindelse med kraftanlegget.
Markedet for fyllmasser er jo p.t. ikke var det var for utbyggere i Hallingdal.
Vi mener naturligvis, som grunneierne, at alle kostnader forbundet med et slikt masseuttak som har konsekvenser for oss må betales av utbygger.
I dagens marked er det kanskje noe som bidrar til at utbygger legger saken på is?
|
Kommunalt avløpsanlegg
|
Såvel renseanlegg i Kleivi og kommunens fremtidige nye anlegg er forberedt for å ta avløp fra Sangefjells hytteområder. Og da det fra velforeningenes side i nevnte møte ble sagt at dersom Steintippen ikke kan være resipient, vil vårt syn være at kloakkering til Kleivi må vurderes – og at et kommunalt anlegg (som også vil kunne omfatte Sangefjell 1 og Turrhaugområdet – for den saks skyld lenger inne via pumping) vil være naturlig med slike dimensjoner.
Ordføreren ble svært interessert, og var selvsagt også kjent med at slike kommunale utbygginger i hyttefelt er gjennomført flere steder. Mange steder har man latt private entreprenører stå for prosjektering/utbygging, og så har kommunen overtatt etterpå.
Fordelen ved slik løsning er at man sparer atskilling kommunal saksbehandlingstid.
Vi opplyste at vi stanser vårt prosjekt i påvente av kommunal tilbakemelding på disse spørsmål.
Kommunen ble derfor bedt om å gi oss et offisielt brev som omhandler dette, og dermed legger det gamle pålegget om renovering av gammelt anlegg dødt.
Fordi vi gjerne vil ha denne prosessen raskt igang, vil kommunen snarlig invitere til et fellesmøte for alle involverte hytteeiere (inkl. Sangefjell 1/Turrhaug).
Hallingdal kraftnett er som mange vil vite også interessert i en slik løsning for høyspent-ledningen og bredbånd.
Fortsettelse følger ved tilbakespill fra kommunen, eller annen utvikling i saken.
Leif Palmstrøm/Steinar Gundersen
For velforeningene Sangefjell 2/Sangefjell 3
|
|
1. januar 2008:
Bakgrunn |
Det opprinnelige avløpsrøret fra hytteanleggene i Sangefjell II og III (velforeningene
II og III) er ødelagt og avløpsvannet renner direkte ut i terrenget. All kloakk
går i lukkede anlegg og er ikke noe problem. Ål kommune har stilt krav til nytt
avløpsrør. Se kopi av brev fra kommunen.
|
Brev fra Ål kommune |
Kort oppsummering |
Alle hytteeiere har rett og plikt til å være med i velforeningen
Sangefjell II eller III.
Da velforeningen ble stiftet, ble det godkjent at velforeningen
skulle ta ansvar for avløpsrør og pumpestasjoner.
Alle hytteeiere har skrevet under på et dokument
hvor man overlater ansvaret for vedlikeholdet av avløpsrøret til velforeningene
(II + III).
Nye hytteeiere som overtar hytter, trer automatisk
inn som medlemmer i velet med de samme rettigheter og forpliktelser.
For noen år siden ble det klart at avløpsrøret
var svært lekk. Steinar Gundersen fortalte hvordan han og andre hadde befart ledningen
fra den store tippen og opp til hyttene. Flere steder ligger ledningen i dagen og
vannet renner ut i terrenget fra et utall av brudd på ledningen.
Kommunen har sendt oss krav at avløpsledningen
blir reparert. Blir ikke ledningen reparert, vil det heller ikke være tillatt med
innlagt vann i hyttene. Dette er en praksis som er vanlig en rekke steder i landet.
Velforeningene har bestemt å legge en ny ledning i ny grøft. Ledningen blir dimensjonert større
enn dagens ledning slik at den i fremtiden kan ta både svartvann og gråvann (kloakk og vaskevann). I dag
er det bare gråvann som er aktuelt. Samtidig legges det ekstra rør for trekking
av nye kabler for bredbånd etc. Merkostnadene til å gjøre dette nå er små i forhold
til å gjøre dette separat senere.
Det er ikke krav til svartvann og rensing nå. I fremtiden vil det antagelig bli
fortetting av hyttene med strengere krav til kloakkrensing. Etter hvert som hyttene
trenger å skifte ut sine kloakktanker, kan det være aktuelt å etablere et renseanlegg
på tippen. De fleste har nye tankanlegg slik at dette ligger noen år frem i tid.
|
Prosjektet |
Graving og legging av nytt avløpsrør er tildelt entreprenør Jon Idar Dalseide. Prosjektet
er estimert til ca 3,6 mill NOK over 2-3 år.
Jon Idar Dalseide, grunneier i Sangefjellet og lokal entreprenør, har fått jobben basert på overslag, timepris og materialkostnader.
J I Dalseide ønsket ikke å gi fastpris siden det er vanskelig å vurdere det totale
arbeidet som vil medgå i prosjektet. Velforeningene har akseptert Dalseide sitt
tilbud basert på. Pris overslaget ligger innenfor det normale for denne
type anlegg, Firma Asplan Viak er brukt som
konsulenter ved vurderingen.
|
Økonomi |
Det blir ingen samlet økonomi for prosjektet. Hvert enkelt pumpelag må betale
regninger som kommer. Det er helt bevisst valgt en administrasjon av prosjektet
som inkluderer alle pumpehusene. De 3 som sitter i avløpsutvalget vil fordele hver
enkelt faktura på punpehusene som så betaler direkte til Dalseide. På den måten
har alle pumpehusene løpende oversikt over det som skjer, og vi slipper nye administrative
personer. Det blir likevel et lite antall fakturaer å betale.
Jon Idar Dalseide startet opp arbeidet sommeren 2007. Det er derfor enighet om
at alle skal betale inn 7 000 NOK til pumpehusene sine for regninger som er forventet
første år.
Hele prosjektet vil ta 3-4 år og koste hver enkelt av oss 40 000 NOK, eller 3.6
mill NOK totalt.
|
Avløpsutvalget |